SINTEF-knoppskuddet Ecowat har funnet løsningen på en av verdens største utfordringer: rent vann. Teknologien gjør skittent vann ultrarent på en miljøvennlig måte, og med aktivt eierskap er nyvinningen på markedet allerede i 2010.
Gründerne bak Ecowat lurte på hva som ville skje dersom et oljeselskap kontaktet dem vedrørende myndighetenes krav om nullutslipp fra skip og olje- og gassutvinning. Spørsmålet ledet til en teknologi som snudde den tradisjonelle rensingen på hodet. I stedet for å trekke forurensende komponenter fra det forurensede vannet ved hjelp av alt fra filtrering til destillasjon, går Ecowat-teknologien ut på å trekke rene vannmolekyler ut av forurensede væskestrømmer.
I 2007, tre år etter at ideen om en ny renseteknologi ble unnfanget, fikk Ecowat inn aktive eiere gjennom investeringsfondet Viking Venture. Det ga kapital til å starte testing. Ett år senere vant teknologien prisen for beste miljøteknologi under Innovator 08. Forskningen lyktes, og selskapet satser på kommersialisering allerede i slutten av 2010.
- Vi har vært helt avhengige av kapitaltilskuddet fra våre aktive eiere. Det koster å utvikle et slikt produkt. Prototypeprosjektet alene koster noen millioner kroner, og piloten som testes hos kunde koster like mye, sier gründer og administrerende direktør Tore Skjetne. – Aktivt eierskap har vært gull verdt, både når det gjelder forretningsutvikling, kvalifisering og ikke minst tilgang til et kontaktnett i andre bedrifter. Vi kunne ikke gjort dette på egen hånd, fortsetter Skjetne.
Teknologien som utvinner ultrarent eller teknisk rent vann, og isolerer miljøavfall uten bruk av kjemikalier eller store energiressurser, er først og fremst utviklet til framstilling av ultrarent vann for industrien og rensing av vann på oljeplattformer. Men den vil også kunne brukes til rensing av drikke- og avløpsvann og avsalting av havvann.
- Vi har med aktive eiere som følger oss hele veien, og vi vil ha en stegvis utvikling frem mot kommersialisering i 2010, sier Skjetne.
Klikk her for å besøke hjemmesiden deres